Bukk som lysker

Hjortebestanden i Bergen skal forvaltes på bærekraftig vis i et langsiktig perspektiv. Gjennom aktiv forvaltning skal hjortebestandens struktur og størrelse bidra til å sikre sunne og produktive individ som gir grunnlag for et høstbart overskudd ut fra lokale forutsetninger. 

Kart med de 17 valdene markert med forskjellig farge
Det er 17 vald i Bergen kommune
Bilde: undefined

Et hjortevald er den geografiske og juridiske enheten som kan tildeles fellingstillatelser fra kommunen. Per 2022 er grunneierne og jakten i Bergen organisert i 17 hjortevald fordelt utover kommunen. 

Innad i et vald kan jaktrettshaverne jakte så lenge jakten foregår sikkerhetsmessig forsvarlig og i tråd med offentlige og lokale bestemmelser.

Organisering og retningslinjer for den lokale jakten kan variere mellom valdene avhengig av valdets egne vedtekter og praksis.

Oversikt over hjortevald i Bergen kommune finner du i Bergenskart.no

Bukk på en eng
Ved å ta vare på de største individene legger vi et godt grunnlag for den fremtidige bestanden
Bilde: Ask Matre

Bergen bystyret vedtok 27. april 2022 nye mål for forvaltningen av hjort i kommunen. Sammen med nasjonale regelverk setter disse målene rammene for forvaltningen av hjort de kommende fire årene. 

Overordnet målsetting og hovedmål

Hjortebestanden i Bergen skal forvaltes på bærekraftig vis i et langsiktig perspektiv ut fra hensynet til biologiske prosesser, naturmangfold, ressursgrunnlag og samfunns- og næringsinteresser. Gjennom aktiv forvaltning skal hjortebestandens struktur og størrelse bidra til å sikre sunne og produktive individ som gir grunnlag for et høstbart overskudd ut fra lokale forutsetninger. Måldokumentet presenterer hovedmålene, delmål og tiltak. 

Hovedmål:

  • Hovedmål 1 – Sikre grunnlaget for en sunn og livskraftig bestand, tilpasset leveområdet og med en naturlig kjønns- og alderssammensetning.
  • Hovedmål 2 - Sikre en kunnskapsbasert hjorteviltforvaltning med samarbeid og samhandling mellom alle aktører.   
  • Hovedmål 3 - Minimere omfanget av arealbrukskonflikter.
  • Hovedmål 4 - Sikre god dyrevelferd.

For å nå målene og  oppnå en reell endring i vekstrate, kondisjon og demografisk sammensetning i bestanden, må jakttrykket fremover øke samtidige som mer omfattende endringer i avskytningsmønster må etableres. 

Du finner hele måldokumentet inkludert tiltak på Mål for forvaltning av hjort i Bergen 2022-2025

Histogram som viser en jevnt økende fellingstillatelse tildeling og antall felte dyr i perioden 2004 til 2021
Figur 1: Histogram som viser utvikling av tildelt og felt hjort i perioden 2004-2021
Bilde: undefined

Hjortebestanden i landet har hatt en jevn økning over lang tid, og spesielt på Vestlandet er bestandstettheten når høy. Figur 1 viser utviklingen i antall fellingstillatelser tildelt og felte dyr i perioden 2004–2021, samt fellingsprosent i samme periode. I 2021 ble det felt totalt 580 hjort fra en tildelt kvote på totalt 675 dyr. Dette utgjør en fellingsprosent på 86 %.

Til tross for økt tildeling av fellingstillatelser og økt totalt årlig uttak viser viltpåkjørselstatistikk, jegernes observasjoner (sett hjort-data) og ytterligere observasjoner av hjort i bebyggelse og i landbruksområder, at bestanden fortsatt er stor og økende. 

Graf som viser synkende gj.snitt vekst for ungdyrene felt under jakten i Bergen fra 2004 - 2021
Figur 2: Vektutvikling hos 1 1/2 åringer felt i Bergen
Bilde: undefined

Kunnskap om bestandens kondisjon (reflektert i vektutvikling) og kjønns- og alderssammensetning viser en bestand i utakt med artens naturlige bestandssammensetning. Dette er basert på flerårig innhenting av data gjennom blant annet sett hjort-observasjoner, fellingsstatistikk og kjeveanalyser for nøyaktig aldersbestemmelse.  Trenden viser en økende grad av en hunndyrdominert bestand, og en lav snittalder der spesielt bukkene i liten grad når fullvoksen alder (6-8 år). Dette er en situasjon som over  tid bidrar til en økning i totalbestanden, og den reduserte kondisjonen som nå reflekteres i dyrenes vektreduksjon. 

Hjorteviltforvaltningen jobber for at vi ved bestandsregulering gjennom jakten skal sitte igjen med en bestand av kondisjonssterke dyr tilpasset leveområdets bæreevne. For å redusere og samtidig nærme oss en bestand med en mer naturlig alders- og kjønnssammensetning må det flere tiltak til samtidig. Vi må øke uttaket, gjennom å redusere den reproduktive delen av bestand og redusere tilvekst ved økt uttak av kalv og ungdyr, men vi må samtidig tenke på hvilke individ som blir igjen i skogene, og skal gi grunnlag for den  fremtidig bestanden. Dermed ønsker vi å ta vare på de store og reproduktivt sett beste individene i alle alderssjikt, og av begge kjønn.

Minsteareal er den størrelsesenheten i areal som legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse for. Per 2022 er minstearealet i Bergen kommune 500 daa innenfor områder som ifølge kommuneplanens arealdel er definert som sammenhengende jordbruksareal , og 750 daa for øvrige deler av kommunen.

Gjeldene minsteareal for kommunen er fastsatt av  bystyret i 2019 og presentert i Forskrift om åpning av jakt og fastsatt minsteareal i Bergen kommune. 

I tråd med tiltak fremmet i de nye målene for hjort, vil kommunen høsten 2022 starte en prosess med revisjon av gjeldene lokal forskrift om minsteareal for justering bedre tilpasset dagens behov.