Mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet.
Helserisiko varsles med fargekoder
Hvor forurenset luften er vises ved bruk av forurensningsklasser med fargekoder.
- Grønn: god luftkvalitet.
- Gul: moderat luftkvalitet
- Rød: dårlig luftkvalitet
- Lilla: svært dårlig luftkvalitet
Følg nasjonale helseråd ved dårlig luft
Det er laget helseråd for de ulike forurensningsklassene, og de er rettet mot befolkningen generelt og mot sårbare grupper. Se helserådene på Miljødirektoratet sine nettsider: Helseråd og forurensningsklasser (miljodirektoratet.no)
Følg med på luftkvaliteten
Slik sjekker du luftkvaliteten der du bor
Mer om luftforurensing og helse
Luftforurensning blir av WHO vurdert som en av de viktigste årsakene til for tidlig død og uønskede helseeffekter i verden. Disse effektene synes å inntre ved relativt la
ve konsentrasjoner, og er derfor også relevante for norske byer og tettsteder. Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjertekarsystemet. Det er imidlertid også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning også kan øke kreftrisikoen, påvirke nervesystemet og øke hyppigheten av sykdommer som diabetes. De mest sårbare for luftforurensning er foster, barn, eldre og personer med underliggende sykdommer som luftveissykdommer (astma, KOLS) og hjertekarlidelser. I tillegg synes fedme og lav sosioøkonomisk status å kunne disponere for de uønskede helseeffektene.
For å sikre akseptabel luftkvalitet er det fastsatt grenseverdier i forurensningsforskriften kapittel 7. Grensene er juridisk bindende minimumskrav til kvaliteten på utendørsluft. Regjeringen har fastsatt nasjonale mål for spesifikke luftforurensingskomponenter som er strengere enn grenseverdiene. De viser ambisjonsnivået for luftkvaliteten.
Luftkvalitetskriteriene er satt så lavt at ut fra nåværende kunnskap kan de aller fleste utsettes for disse nivåene uten å få skadevirkninger.
I Bergen er det NO2 og svevestøv som er de viktigste forurensningskildene i luften.
Nitrogendioksid (NO2)
Den viktigste kilden til NO2 er eksos fra veitrafikk. De viktigste helseeffektene av NO2-eksponering er nedsatt lungefunksjon og forverring av astma.
Risikogrupper: Astmatikere er den mest følsomme gruppen, men KOLS-pasienter og personer med kronisk bronkitt et også utsatte ved NO2-eksponering.
Befolkningsstudier tyder på en sannsynlig sammenheng mellom eksponering for NO2 med forverring av astma, bronkitt og KOLS. Det er en mulig sammenheng mellom eksponering for NO2 og hjertekarsykdom, diabetes og økt dødelighet.
Luftkvalitetskriteriene for NO2 er delt inn i time og årsmiddel:
- Timesverdi er 100 µg/m3
- Årsmiddel er 30 µg/m3
Grenseverdiene for NO2 er delt inn i time og årsmiddel:
- Timesverdi er 200 µg/m3 (max 18 timer i året)
- Årsmiddel er 40 µg/m3
I Bergen ligger årsmiddel for NO2 i 2020 og 2021 for første gang under 30 µg/m3 for alle målestasjonene. Timesverdiene for NO2 har ikke oversteget 200 µg/m3 i 2019, 2020 eller 2021.
Svevestøv; PM10 og PM 2,5
Den viktigste kilden til svevestøv er veitrafikk, vedfyring og langtransportert forurensning. Eksponering for svevestøv er en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død. En rekke befolkningsundersøkelser fra hele verden viser at både korttids- og langtidseksponering for svevestøv er assosiert med sykelighet og dødelighet av hjertekar- og luftveislidelser. Risikoen for dødelighet og sykelighet er høyere ved langvarig eksponering sammenliknet med kortvarig eksponering.
Eksponering for svevestøv kan føre til:
- forverring av symptomene til mennesker med luftveis og hjerte-karsykdommer.
- Utvikling av luftveis- og hjertekarsykdommer.
- Forsterking av allergi.
- Effekter på: nervesystemet, fosterutvikling, sædkvalitet og stoffskifte (diabetes og fedme)
De mest følsomme gruppene for disse helseeffektene er: lungesyke, deriblant astmatikere og KOLS-pasienter, samt hjertekarsyke. Barn (inkludert foster) og gravide blir også ansett som følsomme for svevestøveksponering.
Luftkvalitetskriteriene for svevestøv er delt inn i døgnmiddel og årsmiddel:
- Døgnmiddel er 30 og 15 µg/m3 for henholdsvis PM10 og PM 2,5
- Årsmiddel er 20 og 8 µg /m3 for henholdsvis PM10 og PM 2,5
Grenseverdiene for svevestøv er delt inn i døgnmiddel og årsmiddel:
- Døgnmiddel er 50 µg /m3 for PM10 og det er tillatt med 25 overskridelser i året.
- Årsmiddel er 20 µg /m3 og 10 µg /m3 for henholdsvis PM10 og PM 2,5
Årsmiddel svevestøv PM10 i Bergen har ligget under er 20 µg /m3 ved alle målestasjonene siden 2014.
Antall døgn med PM10 over 50 µg /m3 i Bergen i 2021 var totalt 15 dager til sammen på alle målestasjonene.